Svinestien


Som tårer flyt rusen av svir i granitt
og sprit brenn i syrsprengde magar
Og sorgene strøymer i beintøff transitt
mot skjærseld frå heslige dagar

Di uro er tufta på lengselen bort
for atter å hige tilbake
Men dagane ender så skammeleg fort
som skjelvande haustlauva svake

Ein kaldbrann er svøpa frå flykt og pasjon
din styrke i ego treng grina
For håpløysa ender på neste stasjon
og sprudlande dagar skal skina

Tekst og foto G.Skaar

Ingen kommentarer: