Eg rullar meg lysten i haustfarga gras
og nynnar ei strofe til synet
Den strålande dagen er blotta for mas
og tankane klåre som lynet
Den glødande sola er rus for mitt mot
den haustbrune yta mi vogge
Eit kjensleslott fagert av salig ei bot
som nonsens og motløyse stogge
I glansen av morgon syng vinden i hei
dei gladaste sorglause tonar
Frå kimen i fjella på langande lei
renn draumar av alt kva eg vonar
Ved fjorden ligg vårdagen stille i fryd
ja dette er alt kva eg lyste`
Og tankane bivrar i alderens dyd
frå blodet eg kjenner i bryste`
Takk Gud at eg levde og tider eg fekk
av ungdom og elde i lukke
Når fàra står kalde frå åra eg gjekk
eg pinsler av alderdom slukke
Takk Gud at eg levde og tider eg fekk
av ungdom og elde i lukke
Når fàra står kalde frå åra eg gjekk
eg pinsler av alderdom slukke
Tekst og foto
G.Skaar
G.Skaar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar