Lysten


Eg rullar meg lysten i haustfarga gras 
og nynnar ei strofe til synet 
Den strålande dagen er blotta for mas 
og tankane klåre som lynet 

Den glødande sola er rus for mitt mot 
den haustbrune yta mi vogge 
Eit kjensleslott fagert av salig ei bot 
som nonsens og motløyse stogge 

I glansen av morgon syng vinden i hei 
dei gladaste sorglause tonar 
Frå kimen i fjella på langande lei 
renn draumar av alt kva eg vonar 

Ved fjorden ligg vårdagen stille i fryd 
ja dette er alt kva eg lyste` 
Og tankane bivrar i alderens dyd 
frå blodet eg kjenner i bryste` 

Takk Gud at eg levde og tider eg fekk
av ungdom og elde i lukke
Når fàra står kalde frå åra eg gjekk
eg pinsler av alderdom slukke

Tekst og foto 
G.Skaar

Ingen kommentarer: