Det hakkar og ristar i tanngarden hard
snøfòket isar i kjakar
Snøstormen syng over knausar og skard
angesten sovnar og vakar
Trygla eg må for mi armod og trøyst
kjære still kjensla av hunger
Rop gjennom ståket di høgaste røyst
gravlegg dei ormande tunger
I kvitaste fengsel til solrikets sal
hinmannens ånder meg freistar
Djevelske kampar i kjærleikens dal
stilnar når sola slær gneistar
Frå hatet til sola er vegen so kort
isgufset hyler kring nòva
Sola ho strøymer når hjarta er stort
hatet i grava skal sova
Tekst og foto
G.Skaar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar