Eg møtte på ferda ei kongeleg viv
ei reindyrka sjeldsynte dame
I følgje gjekk ungar av adeleg liv
som fruktsame sveinar so tame
Ho stira meg beinast i augene inn
eg kjende det ila i magen
Eg otta det synte eit raudnande kinn
so heftig var møtet den dagen
Ho glitra i stasen av gudeleg sjarm
med brosje av gull kring om halsen
Og attom den pynten ein velforma barm
eg skulle ha svinga i valsen
Men audmjuk eg stod der og skolv på min fot
ho såg gjennom sjelsliv og tanka`
I varsemd eg snudde og mista mitt mot
med hjarta som hoppa og banka
Men bildet låg festa i hovudet mitt
av kongsfrua smektande gilde
av kongsfrua smektande gilde
I sinnet ho lever i landskapet fritt
og haustar av solrikets kildeTekst og foto
G.Skaar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar